Det går mer og mer opp for meg hvor sårbar naturen er. Hvordan naturen er i forandring. Noe er ikke som det skal. I Oktober hadde vi fønvind og 21 grader. Nå er det regn og sørpe. Veldig mildt. Hvor er snøen? Hvor er kulda?
Jeg klager overhode ikke, for vi har hatt så vanvittig mye fint vær, flotte solnedganger og magiske stunder i høst/vinter. Men det bekymrer meg at det ikke er kaldt. Og at det ikke er snø. Det har jo vært snakket lenge om hvordan vi må ta vare på miljøet, for at vi skal få fortsette å oppleve snø. Man hører om det, men det er først nå det går mer og mer opp for meg, hvor jeg føler disse forandringene på kroppen at de blir mere ekte.
Silda har de siste årene innvandert fjordene her rundt Tromsø. Og med silda kommer både fiskere, og ikke minst knølhval og spekkhoggere. Det har vært ett sirkus. Ett eventyr. Nå har jeg fått meg jobb på båt her, og dessverre ser det ut som jeg er ett år for sent. Silda har tidligere også vært mange år i Tysfjord. Så tok det plutselig slutt. Så kom silda hitover mot Tromsø og ble i mange år. Nå har den flyttet seg lenger nord. Det er ingen sjokkbeskjed at den nå har flyttet seg, men likevel synd. Silda er så ufattelig viktig for utrolig mange andre! Både fugler, annen fisk, hvaler og fiskere. Jeg så denne dokumentaren, som jeg syns var veldig fascinerende.
Uansett, jeg syns det er fascinerende hvordan naturen og dyrelivet er i forandring. Men jeg syns det er skummelt og trist å vite at plutselig kan noe stort være over. Jeg kom jo hitover for å få oppleve hvalene. Nå har de flyttet seg lenger nord til Skjervøy. Heldigvis for meg er det bare 4 timers kjøretur fra Tromsø. Så jeg nok meg turen for å få ett lite glimt før jeg starter en arbeidssesong ved tromsø. Poenget mitt er, naturen er sårbar. Vi må ta vare på den. Jeg tenker alt er bedre enn ingenting. Jeg er uendelig takknemmelig for alle naturfenomen jeg får oppleve. En dag kan det være slutt. Sett pris på det vi har, og vern om det. Vil vi om noen vintre sitte i varmegrader uten noe hvitt ute? Og vil dyrearter dø ut og forsvinne fordi klimaet vårt forandrer seg? Økosystemet vårt henger mere sammen enn de fleste er klar over og vil få en heftig kjedekollisjon om noen ting brister. Tenk en hverdag uten snø og variert dyreliv. Jeg har ikke veldig greie på hverken klima eller dens forandringer. Men nå føler jeg de på kroppen. Det er kanskje for sent, men jeg tenker alt er bedre enn ingenting. Hva er det viktigste vi kan gjøre for å ta vare på det fine vi har?
Det første døgnet var jeg så heldig å få bli med Oddvar som jeg bor hos nå, og Robin ut på fiskebåten deres. Veldig takknemmelig for å å få bli med ut å se hvordan fiskerne har det, og hvordan en typisk arbeidsdag ser ut. For meg er det jo bare kjempestas å se en stor torsk (som for de er liten :p ) bli dratt opp. Generelt bare det å være på sjøen er noe jeg setter veldig pris på! På slutten av dagen deres (som forholdsvis starter ved 4/5 tiden på morgenen) ble fisken sløyd, og måker flokka seg rundt båten i ekstreme mengder, og ørna slang seg på! Utrolig heftig! Og vi fant omsider litt hval også!
Dag nr 2 var jeg så heldig å få bli med Kari Schibevaag og Brynjar Fleten / Arctic Breeze (ønsker du safari er det bare å sende de en melding) ut på båttur. Jeg skulle lage en sak på Kari og hunden hennes Truls for Hund og Fritid, og tenkte at kombinasjonen spreke eventyrlystne folk, intervju og hvaltitting var en særdeles god kombo - det var det så absolutt!
Det er så fantastisk å møte likesinnede. Folk som får hetta når kunder ønsker å sette opp avtaler langt frem i tid, fordi man ønsker å føle seg fri, og ikke bundet til noe. Det er noe av det vanskeligste jeg og synes, avtaler langt frem i tid, jeg vil kunne reise når jeg trenger det, og jobbe når jeg trenger det. Noens liv kan bare ikke planlegges, og jeg tror vel vi var i ganske samme båt, alle sammen. Det ble fine samtaler med filmfotograf Sander om det å være fri i arbeidet sitt. Ikke binde seg til tekniske ferdigheter, men leke seg og fotografere som en "kunstner". Alt handler om å være fri, og tørre å slippe seg løs og bruke det man har inni seg. Blir det for strenge rammer, mister man fort kreativiteten og lekenheten - uansett hva det er snakk om her i livet. Man må faktisk kjempe for sin egen frihet slik våres samfunn er bygget opp. Det krever både ekstremt mye mot og styrke for å bryte ut av disse rammene.
Kari er vel mest kjent for hennes fantastiske kite-karriere med mange verdensmester titler og kurs og foredrag. Hele tiden ett stort glis om munnen og full av eventyrlyst. Hun bor egentlig i en kontainer i Lofoten hvor hun har nordlys og kiteterreng rett utenfor døra. Nå er hun på Skjervøy for å leke med hvalene. Så da blir det å bo i båt og bil, eller der man får overnatting. Sander har inget fast bosted, han er overalt i landet som freelance og bor der det passer seg. Brynjar er ekstremt dyktig og kunnskapsrik når det kommer til hvaler. Kjempekult å høre på han, og se han manøvrere båten i akkurat perfekt posisjon uten å skremme noe hval. Han er og selvsagt kiter, og ingen tvil om at denne langhåra mannen jager eventyr han og. Det gleder meg å få møte og henge med folk som meg selv. Selvom man ikke snakket om alt, er det en god følelse å vite at det finnes mennesker der ute som har akkurat samme behovene som meg selv når det kommer til frihet. Plutselig følte jeg meg ikke så sær lenger. Her har du folk som definitivt går mot strømmen og gjør sin egen greie fullt ut. Jeg digger det! Og jeg digger at dette er folk jeg har hatt så flotte dager med, og forhåpentligvis får se igjen!
Uansett, Kari har fulgt hvalene i flere år nå, og sa det at dagen vi hadde, var noe utenom det vanlige. Tidlig på morgenen drog vi ut. Vi havnet midt i matfatet til både spekkhoggerne og knølen. Knølhvalen skremmer silda opp til overflaten før den kommer undenifra med åpen kjeft og gaper vidt over. Det er ett fantastisk syn i seg selv. Havet begynner å koke av hoppende sild. Sekunder etter vet man at knølen kommer . De er forøvrig opptil 17 meter lange, har brystfinner opptil 5 meter lange og veier opptil 30-40 tonn. De spiser og i underkant av 1000 kg sild om dagen!
Havet var så levende. Det var spekkhoggere i full fart som jaktet sammen med knølhvalen. Alle etter silda. Knølhvalene hadde ett show uten like! Å se foringssituasjoner er i seg selv noe utrolig stort. I tillegg fikk vi masse akrobatikk senere på dagen. Å se en 30 tonns hval hoppe med hele sin kropp over vannflata og landet med ett stort plask opptil flere ganger på rad, var helt sinnsykt. De la seg også over på siden og veiva i været med finnene sine. og Klapsa i vannet med dem. MASSE liv. MASSE action!!! Det var helt rått! Vi ble slått overende av knølhvalens grusomme ånde på dekk, og fikk foringssituasjoner hvor de kom opp på rekke og rad etter silda bare få meter fra båten vår. De lagde lyder og blåste. Man fikk virkelig føle de tett på. De svømte under båten så man fikk se hele dyret i sin helhet. Utrolig mektig!
Vi satt både å måpte og banna og titta med stooore øyne! Dette var heftig. Heldig som jeg var, fikk jeg sove over i båten til Brynjar. Tidlig ankom Kari og to fotografer til dagen derpå! I dag skulle Kari ut og padle på zup, og forhåpentligvis få til litt undervannsfilming. Dette ble og en fantastisk flott dag. Lyset var helt rått. Himmelen stod i brann. Det var ikke like akobatisk i dag, men likevel helt surrealistisk. Det var hvaler 360 grader rundt oss. Overalt stakk det opp svarte ryggfinner fra spekkhoggere og blåsten til knølhvalene både langt unna og nærme oss. Det rett og slett kokte! Til slutt kjente jeg at det å få det perfekte bilde bare rakna. Jeg ville mye heller bare sitte og titte og høre på lyden av hvalene som blåste opp fra havet. Det var så vakkert. Og en fantastisk følelse. I tillegg hadde Brynjar utstyr så vi kunne få høre på hvalene komunisere under vann. Det var helt rått! Skulle ønske jeg kunne gjøre dette HELE tiden.
Etter tre fantastiske dager, med mange fantastiske mennesker og så mange flotte opplevelser var jeg så uendelig takknemmelig. Tenk å få oppleve noe slikt! Tenk å møte så flotte mennesker som er så åpensinnede og bare tar med seg fremmede på tur og inviterer meg rett inn i "gjengen". Selvom jeg nå skal jobbe på båt som egentlig tilby hvalsafari, og vi ikke lnger har hval her (KAN hende de kommer senere på vinteren, man vet aldri), har jeg nå falt til ro med det (skuffelsen har vært veldig stor). Fordi disse dagene har tilfredsstilt meg for lang lang tid! Dette var en opplevelse man virkelig lagrer og tar med seg videre. Jeg føler meg vanvittig heldig!
Så tusen takk den flotte naturen vår som gir oss alle disse opplevelsene! Og tusen takk til både Kari og Brynjar for fantastiske dager. Og tusen takk til Oddvar og Robin for overnatting og kjempeflotte opplevelser ombord på fiskebåten deres! Fiske, havørn, måkeeldorado, spekkhoggere, knølhval, hav, rosa himmel og frie sjeler! Og tusen takk til Anneli for pass av Tellus så mange dager så jeg faktisk fikk muligheten til å oppleve dette her!! Fy faen jeg er heldig!! Dere ruler!
Nå i dag har jeg fått hjemmestrikka ullgenser av Inger-Helen som jeg bor hos. Hun har og sydd sammen og strikket på min altfor hullete Devold genser som var temmelig sliten. Ja stilongsen min også. Med hull både på knærne og i rompa. I tillegg skal jeg nå flytte i eget hus. Og kjente på viktigheten for meg å ikke kjøpe masse nytt. Det er veldig mange basice ting som trengs der, både teppe, gardiner, duk, håndkle, sengetøy, lysestake og slikt "tilbehør". Så jeg har nå bestemt meg for å skaffe det meste gratis.
Ikke nødvendigvis bare for å spare penger. Men for å unngå kast og bruk mentalitet. Jeg skal kun bo her noen 5 måneder. Så nettopp basert på å ta bedre vare på miljøet, føles det godt at jeg klarer å legge vekk litt gamle vaner, som nettopp beror på stort forbruk. Også det å få sydd og strikket på gamle klær føles veldig godt. Jeg kan alltids bli mye bedre, og har en lang vei å gå. Men nå tenker jeg at det jeg nå gjør er ett skritt i riktig retning.
Heldig for meg har jeg nå bodd hos Inger-Helen og Oddvar som har ett godt etablert hjem som tar vare på alt mulig rart fra gammelt av. De pleier å gi bort til studenter når skolesesongen starter, og nå er jeg så heldig å få med meg masse nyttige ting, som de ellers ville bare gitt bort. Så jeg er så uendelig takknemmelig for alle kopper og karr, håndkler og kjøkkenutstyr!!! Tusen takk for at dere hjelper meg med alt mulig rart! Jeg er så takknemmelig! Det gjør det lettere for meg å ta gode valg, når andre rundt legger opp til at det er mulig! This is awsome <3
