Eventyrlyst for meg er å se deler av Norge jeg aldri før har sett. Det er å reise uten å vite hvor man ender opp. Ikke vite hvem man møter eller vite hva naturen bringer av dyreliv, bekker, landskap, lukter, vær og vind. Ta i mot alt som kommer med åpne armer.
Eventyrlyst er å sende melding til noen på instagram du overhode ikke kjenner, møtes for sledetur og felles bursdagsfeiring med bål, hundekos og skitur.
Eventyrlyst for meg er å gå hver til sitt i ett kjærlighetsforhold, men bestemme seg i samme øyeblikk for å ta en siste tur sammen. Pakke bilen på fem minutter. Reise til fjells uten planlegging. Se på solnedgangen. Slå opp teltet ved ett blågrønt vann og spise altfor mye smågodt. Holde hender og være forelska bare bittelitt til. Gi hverandre det beste man har til hverandre en siste gang. Smile, le og gråte. Skape enda ett minne og øyeblikk man kan være takknemmelig for senere.
Ett av mine aller største eventyr fikk jeg oppleve høsten 2016. Jeg reiste til Nordnorge med hunden min, på min aller første jakt. Ingen erfaring. Ingen store planer. Kun bruke kroppen på fjellturer, bo i telt, å få se rype, kose meg med bikkja og lære av naturen.
Jeg fikk skutt min første rype. Smakt og tilberedt rype til middag for første gang i mitt liv. Jeg fikk se spekkhoggere innvandere Kaldfjorden utenfor Tromsø. Jeg fikk snakke med sildefiskere som inviterte meg inn på kaffe og pepperkaker, og som fortalte meg om hvordan spekkhoggerne sang om natten rett ved båtene deres. Jeg fikk bli med helt ukjente mennesker på jakt som viste meg de nydeligste fjellområdene. Folk åpnet hjemmet sitt for meg. De hjalp meg med jakttips og opplæring, gav meg stedsnavn jeg burde besøke med kamera og viste vei til så utrolig mange vakre plasser.
Jeg fikk se nordlyset male de vakreste fargene over himmelen. I dette øyeblikket lå jeg på Bleikstranda på Andøya. Hadde fyrt bål og lagde meg middag. Teltet var slått opp og hunden lå i fanget mitt. Jeg tittet opp på stjernene og kjente på roen og tilfredsheten ved å være ute. Jeg savnet min forrige hund, Luna. Skulle ønske hun kunne være der med oss. Så åpner himmelen seg, og nordlyset innvanderer himmelen over havet og fjellene. I både grønt, rosa og lilla. Som en hurtigkjørende fargefilm. Jeg har aldri sett så heftig nordlys før. Da tenkte jeg at Luna er med oss på alle disse flotte øyeblikkene på denne turen. Hun løper som en fri gaselle og jager opp alle rypene hun kan se. Hun blinker i stjernene. Og hun danser i nordlyset sammen med oss.
Jeg fikk se flere stjerneskudd, og tenkte at jeg kanskje burde ønske meg noe. Men i dette øyeblikket hadde jeg alt jeg kunne ønske meg.
I løpet av disse ukene fikk jeg tent mitt første bål alene. Jeg fikk gått lange turer i ukjent terreng. Jeg fikk kjent på frykten over å bevege meg i krevende terreng og farlig vær. Jeg fikk skitt og blod på henda, vaska meg i bekken. Jeg gråt og var redd. Jeg lo og følte glede. Men aller mest kjente jeg på takknemmelighet. Takknemmelighet over å ha en frisk kropp som kan oppleve noe slikt. Takknemmelighet for alle som tok meg i mot med åpne armer med godhet og hjelpsomhet. Takknemmelighet ovenfor alt det naturen viste meg på denne turen. Takknemmelighet ovenfor hunden min. Takknemmelighet ovenfor livet.
Dette er for meg eventyrlyst. Ta imot alt naturen og mennesker har å gi oss. Åpne armene, og se hva som åpner seg tilbake. Oppleve både små og store eventyr, og inspirere andre til å oppsøke det samme gjennom bilder, tekst og bekjentskaper man skaper underveis. Ta i mot det mennesker og naturen har å gi, lagre det inni seg, og gi det videre til andre på min vei. Det får meg til å føle meg hel og gjør meg til ett større og bedre menneske. Eventyr er for meg selve livet.
#Alfasko #eventyrlyst
